Havrevingens Ambra *udda*

Tilbakeblikk på 2013 

 .

.

Fantastiske hund!! ♥

.

Høydepunktet i år var uten tvil at vi ble NORGESMESTERE i SPOR 2013!! 

Med  utmerkelse for beste lydighet og beste spor! 
.

.

Lavmålet var ute tvil at vi gikk av sporet i Nordisk! Men det er bare å riste det av seg..... Nye muligheter venter!.

Å bli   Norsk BrukshundChampion   OG   Svensk BrukshundChampion   var en annen opptur! 

.

.

Min største bragd, - ved siden av å komme helskinnet gjennom sporet på NM,  var å stille til start i Kreativ Lydighet - Heelwork to Music! 

 .

.

 .

.

Også innenfor Heelwork to Music har Udda gjort supre prestasjoner!
Vi debuterte i januar, og i november hadde vi 3 førstepremier i klasse 3 og dermed var HTM3 tittelen i boks. Jeg tror vi er den første norske ekvipasjen som har oppnådd den tittelen. 

 .

Utmerkelser: At vi ble nr. 2 på listen over Årets Nybegynner HtM og nr. 9 på listen til de rutinerte, er heller ikke fy skam  (Sverige). 

I Norge ble vi årets Heelwork hund i klasse 1.  

Vi grønnskollingene ble også nr. 20 på EM (av 40 hunder) med fine poeng. 

.

.

LP: Nå på tampen av året har vi børstet støv av rutesendinger og apportdirigeringer. Vi ble ikke helt klare med det - men til tross for litt sviktende form hanket vi inn en førstepremie på  261 poeng. (med en veldig unødvendig null -særlig siden det var min feil). En tapper og flink hund har jeg!  

.

.

I november gjorde vi et ørlite "come-back" i utstillingsringen på Dogs4All, og ble Best i Rasen (BIR). Udda kan derfor smykke seg med enda en tittel: NV2013.  Litt ekstra gøy når motstanderen var en meget merittert utstillingshund i inn og utland som "alltid vinner".  Gøy - men dere trenger ikke bli urolig - det blir nok en stund til neste gang. Mye annet som er mer morsomt å drive med.

.

Helse: Fortsatt frisk og rask, og nå oså øyelyst i november av veterinær med resultatet: FRI

.

.

Vi gleder oss til mer moro i skog og mark, og kanskje jeg skal ordne så Udda får bite litt på en eller annen figurant i 2014......

.

NM i spor 2014 er vi allerede kvalifisert til - og det er veldig deilig å slippe jaget med kvalifiseringspoeng.   

 .

.

.

Forøvrig hatten av til Elin og Aya som lagde Kennel Goldbite sine første valper!  
Det ble en gjeng med mye humør og trøkk, så får bare håpe at det var det de ønsket seg de som tok med seg en hjem.......  hvis ikke så kommer vel en uslipt diamant ♥ i retur om noen måneder. 

.

JEG synes jo at flere hundeentusiaster burde få opp øynene for korthårshollenderen!  Men, jeg ser også at det ikke er en hund for "gud og hvermann". Man bør nok også ha tenkt gjennom hvem man har i bekjentskapskretsen som kan hjelpe dersom man skulle trenge hjelp...... 

Er du likevel fristet? Flere Udda tante-barn er født i Sverige nå i slutten av november, hos Havrevingen - og er du rask kanskje finnes det en diamant til deg der! 

.

 .

Til EM i Heelwork to Music (HtM) i Holland 2013 - med HAVREVINGENS AMBRA
Av: Anne Gry Øyeflaten, Kennel Goldbite, September 2013

.

I november i fjor utfordret jeg en venninne til å starte i Heelwork to Music (HtM) på stevnet i Bø i januar. Jeg ville nemlig gjerne ha selskap oppover til Bø, og noen å dele hytte med. Hun elsker jo å trene «fri ved fot» så HtM måtte jo være en helt perfekt konkurransegren argumenterte jeg…… Hun bet på utfordringen…… Så dermed startet jeg å lese regelverk for HtM, og forsøkte å tenke ut hvordan i alle verdens dager et sånt program skulle lages. Ikke kunne det være så vanskelig vel…..?

Vel, treningen til min venninne gikk som forventet veldig fint, og skulle jeg være til hjelp så måtte jeg jo teste litt selv også….…... Men, jeg hadde absolutt ingen planer om å begynne med HtM! Gå fot i ulike posisjoner – hvor spennende kunne det være liksom? Særlig for meg som mer enn gjerne "glemmer" å trene fvf når jeg trener LP…… Men, HtM viste seg å være en fin avveksling til (elite)lydighetsprogrammet som jeg egentlig burde trene…..

Turen til Bø da – ja den gjennomførte Udda og jeg i ensom majestet. Men vi koser oss på tur vi, og hytta var fin. Den helgen flyttet vi også noen grenser da jeg på skjelvende ben stilte opp i Heelwork to Music med egenkomponert program!

Å stille til start i Heelwork var ekstremt nervøst! Jeg hadde jo aldri vært på et offisielt stevne, og hadde virkelig ikke peiling på hva som krevdes for å starte i klasse 1, hvordan man bedømte et program osv. Men jeg trøstet meg med at det selvsagt ikke var noen andre enn dommerne som gadd å følge med på en klasse 1 ekvipasje……. Hehehe – så feil kan man ta! I freestyle miljøet følger de nemlig med på hverandre! Og filmer hverandre……. – og legger dessuten filmen ut på youtube….. eh, ikke helt hva jeg hade tenkt.

.

.

 .

.

Men, freestyle-folk er positive, støttende og ikke minst hyggelige. Og i tillegg viste det seg at jeg hadde klart å snekre sammen et ok program, som holdt til 2 x førstepremier (opprykk), med ganske bra poeng også! Puh, for en lettelse! 

I freestyle/htm så må man ha 2 x 1 premie for å konkurrere i neste klasse, og nå var vi allerede i klasse 2! Men, derfra og til EM..... ? Hadde noen sagt vi kom til å stille på EM, Open European Championship, i september hadde jeg fått meg en god latter....

.

.

.

 .

Men, altså – det har vi faktisk gjort nå!!! Og, det er ikke slik at vi bare har fokusert på HtM siden januar heller. Vi har rukket å få med oss en hel del andre eventyr siden debuten vår..…. Blant annet et norsk og svensk brukschampionat, og kvalifisering til NM i spor (NBF). Og Udda har til og med klart mesterstykket å erobre tittelen "Norgesmester i spor 2013"!

Den "lille" detaljen der førte til at tidsplanen min kollapset...... – for det medførte at hun direktekvalifiserte seg til Nordisk Mesterskap i Danmark i september…. I stedet for 4 uker fikk vi mindre enn 2 uker til å «flikke» på HtM programmet vårt før EM….... Jaja, vanligvis så kan man gjøre ganske mye på 2 uker….. men ikke når man skal reise allerede tirsdag….. og bilen havarerer i Tyskland onsdag, og bekymringer preger mesteparten av torsdag osv. Jaja nok om det.

.

.

 .

.

Da jeg omsider skulle teste litt av HTM programmet vårt…..……. torsdag kveld – ja så fungerte selvsagt ingenting som det skulle. Surprise?! Selvsagt ikke! Hva kan jeg forvente egentlig? Vel, jeg kan love at jeg slet litt kvelden før konkurransen. Hvor mange av de nye ideene skulle jeg ta med, hva skulle jeg kutte ut, hvorfor fungerte det ikke osv.

Ai-ai-ai – jeg anbefaler ingen å ha så mange løse tråder i luften før et mesterskap! Spesielt ikke når man er så fersk i gamet som vi er!! Improvisering krever mer grunntrening for å få til – så det er ikke vår sterkeste side!

 .

.

På fredag så var det «inntrening» i hallen. Dvs at man får litt treningstid i både oppvarmingsringen og den store ringen. Udda og jeg klarte å okkupere et hjørne i oppvarmingsringen som vi lekte og hadde det gøy i.

I den store ringen ville jeg kun gjøre en enkel banevandring slik vi gjør her hjemme. Dvs man går programmet uten hund, og planlegger hvor man skal gjøre ulike moment/øvelser for å se at man får plass til å gjøre neste moment. En enkel oppgave som jeg slett ikke mestret!? Snakk om stress! Hvordan skulle dette gå når jeg ikke engang klarte å gå programmet uten hund…..? Vel, til slutt ga jeg bare opp, og bestemte meg for cirka hvor jeg skulle starte og i hvilken retning. Puh, godt at banen for en gangs skyld var stor nok!

Under middagen på fredagskvelden trakk de startrekkefølgen, og jeg fikk start nummer 4. Helt perfekt!! Det innebar at jeg kunne bli med på innvielses-seremonien, og at jeg ikke hadde tid til noen panikktrening før vi skulle i ringen.  Helt supert!

På stevnedagen kom vi av gårde i tide, så vi rakk både innmarsj og lufting av hunder.

Oppvarmingen vår timet jeg som vanlig dårlig. Jeg er nemlig alltid livredd for å komme for sent, så jeg stresser av gårde altfor tidlig - selv om jeg har full kontroll og VET at jeg blir for tidlig! Jaja – bare å gjøre det beste ut av det, så jeg vekslet etter beste evne mellom lek og ro – samtidig som jeg øvde på å puste så ikke det skulle bli nødvendig å bruke hjertestarteren som hang på veggen. Jeg hadde for øvrig vist Jessica hvor den var i fall det skulle bli behov for den.

 .

.

.

.

 .

Selve gjennomføringen av programmet er jeg veldig fornøyd med. Selvsagt så skulle jeg ønske at det det hadde vært enda bedre, men Udda jobbet fint og kjentes glad ut – og da er jeg fornøyd! Vi hadde jo noen misser, og måtte ty til litt improvisering – men sånn er det jo alltid for oss. Så hvorfor skal OEC være noe unntak…..?

Jeg er så stolt av min lille Udda! (Havrevingens Ambra). Hun er simpelthen helt fantastisk!

Tenk at vi ble nr. 20 av 41 en startende i EM, med 24,23 poeng!!  Og, ikke minst – tenk at vi stilte til start!! *ler* - Det alene er jammen en bragd for skogs-dronninger som oss….. 

Resten av dagen brukte jeg til å titte på alle de andre deltagerne. Kjempegøy! Programmene var underholdende, men fremfor alt var det gøy at så mange glade hunder som beholdt attityden til tross for ekstremt nervøse hundeførere. HtM er jo en veldig ung sport i de fleste land, men det var virkelig et flott nivå på deltagerne!

Den andre ekvipasjen fra Norge, Jessica & Izi, startet som nr. 37 og de gjorde en formidabel jobb. Jessica kan jo virkelig det med å by på seg selv og spille ut dramatikken i programmet! Og Izi – ja han jobber som en helt! De kom på en suveren 13 plass. Helt fantastisk bra jobbet! Gratulerer så mye begge to!

. 

.

 .

 .

Vinneren av HTM ble Anja Christensen fra Danmark, med sin Border Collie Queeny. De hadde et program som ingen andre var i nærheten av å matche. Gratulerer! 

Vinneren av Freestyle ble Marina Novoselova med sin Newfoundlandshund.

For øvrig så var arrangementet i Holland helt fantastisk. Superbra lokaler, og tidsplanene ble for det meste overholdt. Over 2 dager hadde de over 100 deltagere! Og helt fantastisk jobbet av de tre dommerne som dømte begge dager også. Woow sier jeg bare!

Og takket være det Belgiske laget, som holdt oss med selskap under middagen både fredag og lørdag, så fikk vi trimmet lattermusklene ekstra denne helgen. Det er virkelig lenge siden jeg har ledd så mye!

..

 .

.

Til slutt må jeg bare igjen takke Jessica Karlgren  for at jeg fikk haik da bilen streika! Og takk også til Sabine som klemte seg inn i baksetet så Udda og jeg kunne dele forsetet!  Jessica var imidlertid den av de to som fikk mest jobb med meg i og med at vi delte rom....... Men, hun har et fantastisk humør og en generøsitet som overgår de fleste jeg kjenner! Hun hjelper til og står på hver gang hun ser at hun kan bidra – og jeg kan avsløre at hun får med seg det meste! Tusen takk for en uforglemmelig tuJenter!

PS. Jessica driver Villhunden hundeskole i Halden – så vil du oppleve henne live - så meld deg på kurs!

 .

.

Hilsen Udda & AnneGry

Havrevingens Ambra *Udda* (IPO1 SL2 FH1 BH LPIII NBrCh SBrCh NUCh SUCh NV2010 NordV2010, Norgesmester spor 2013 ) & AnneGry Øyeflaten (billøs, men med  verdens flotteste hund)

.

.

Faktarute:
 Litt om Open European Championship (OEC): Det er et mesterskap som arrangeres på høsten hvert år. Mesterskapet holdes alltid i Europa, men det er åpent for deltagere fra hele verden. Hvert land kan sende 4 deltagere, hvorav 3 teller med i sammendraget på lagkonkurransen. Dersom det finnes ledig kapasitet etter at alle land har meldt på sine deltagere kan man melde seg på som individuell deltager. I år så var det over 100 deltagere, hvorav 41 av disse deltok i HTM. Resten deltok i Freestyle.

Man kan kjøpe DVD fra hele arrangementet for 30 Euro. www.oec2013.wordpress.com/welcome/

Vil du vite mer om Freestyle og Heework to Music (HtM) – gå inn på: www.norsk-freestyleforening.no

  .

Allerede i desember begynner jeg å savne skogstreningene..... og i år ga det utslag i at vi meldte oss på Heelwork To Music (HTM) i januar.  

Det er jo alltid bra å utfordre seg selv litt - og dessuten er det jo spennende å teste ut grener man ikke har noe peiling på! Og det har vært mer morsomt enn jeg forventet da jeg startet. Vi kommer helt sikkert til å fortsette med dette! 

 .

  
Takk til Eva Byrkjeland for bilde! (fra stevne i Drammen)

I januar stilte vi på to stevner i Bø, og fikk opprykk på begge. (man trenger to opprykk for å kunne gå i neste klasse). 

Og en bonus med Freestyle  er at konkurransene er veldig  underholdende, og folket som holder på er veldig inkluderende og trivelige.

Så langt har dette vært et ganske vellykket prosjekt. Opprykk på hvert stevne vi har vært på, og fra klasse 1 til førstepremie i klasse 3 på 3 måneder.

 .

Nå i april tok vi en tur til Karlstad på et dobbeltstevne. 
Et helt fantastisk arrangement i en konferansesal på et flott hotell.
Miljøet i Kreativ Lydighet i Sverige en en god del større enn i Norge, så det var mange flinke deltagere å se på stevnet.  Så masse inspirasjon å hente der!
Vi startet i HTM2 første dagen, og vi hadde bra flyt i programmet. Det endte med seier og opprykk (6 deltagere).
Dagen etter stilte vi like gjerne i HTM3, og den dagen gikk ikke programmet helt etter planen. Men det holdt likevel til førstepremie, og en andreplassering blant erfarne deltagere. 

Fiiineste dansende IPO hunden sin det! ♥  

 .

 Bildet er fra HTM3 stevnet i Karlstad.

 .

Må også gratulere andre flinke norske utøvere som var på stevnet i Karlstad. 
Min treningskompis, Cecilie med Akila (Emil datter) deltok og fikk 1. premie i HTM1, og plasserte seg nr. 2. Vinneren av klassen var norske Jessica med Izi. Tredjeplassen gikk til Carola, også norsk! 
Carola startet forøvrig med flere hunder, og hadde 6 starter den helgen og fikk 5 opprykk. Gratulerer! 
Og så koste jeg meg skikkelig med oppvisingen til svenske Sabina og hennes unge Kelpie. Blir virkelig gøy å følge de fremover! 

 .

Vel - nok babbel.....   

Litt om Kreativ Lydighet:
I Norge (og de nordiske landene) deles Kreativ lydighet programmet inn i to grener, Freestyle og Heelwork to Music (HTM). Hver gren har 3 klasser, hvor klasse 1 er lavest, og klasse 3 er høyeste. For å få opprykk til neste klasse må man ha 2 førstepremier i den aktuelle klassen. 

I grenen Freestyle skal hunden i deler av programmet jobbe på avstand fra føreren, og programmet består ofte av masse ulike triks.  
I grenen HTM har man 10 ulike posisjoner som hunden kan jobbe i, og hunden skal hele tiden jobbe nær føreren.

Noe av utfordringen i Kreativ lydighet er at man har mye frihet til å finne på ting selv. Man skal finne musikk som passer hund, og som passer til det man har tenkt å vise frem av triks, osv. Som sagt, det er en utfordring - men også veldig morsomt og ikke minst tidkrevende. 

Jo høyere klasse, jo lenger program og jo flere posisjoner bør hunden kunne jobbe i.
Kravene øker også mht presisjon og kreativitet når man kommer oppover i klassene.
Dommerene har 3 "bolker" som de bedømmer programmet etter. Man kan få max 10,00 poeng i hver av disse, og må ha minst  7.50 i hver for å få "opprykk". 
Det er alltid minimum 2 dommere i kreativ lydighet.

 .

Jeg skal forsøke å gi en mini introduksjon av de tre "bolkene"  til dere som er nysgjerrige på det......(les mer i regelverket for mer utfyllende info). 

1. Utførelse av programmet  - Her bedømmer dommeren samarbeid og utførelse.Hvis hunden f.eks. trenger hjelp med håndsignal  for å utføre skifte fra en posisjon til en annen trekker det ned. 

2.  'Planlegging av programmet" - her ser dommeren på antall posisjoner, kvaliteten på disse, hvordan man får til flyt mellom de ulike posisjoner osv.

3. "Tolkning av musikk" - her bedømmer de koreografi, hvordan man har benyttet musikken for å få frem bevegelsene osv. 

.

Legger til en video av Richard Curtis sitt "Thriller" htm program. I mine øyne et helt suverent program. Håper dere liker det!  

.

Nå venter vi på at snøen skal forsvinne så vi kan begynne å jobbe litt med spor!
Planen er å tusle et A spor eller to, og etterhvert et SL3 spor. 

Og hvem vet - kanskje noen vil trene rundering med oss i år?  I fjor måtte jeg reise langt for å få trent, så da ble det nedprioritert. Jaja, vi får se....  

 .

Noen lurer sikkert på valpekull planene til kennel Goldbite. 
Udda sin søster Aya er planlagt at skal parres i sommer, så da blir det valper på sensommeren en gang (august??). Utenlandsk hanhund - og nytt blod som vi har stor tro på. Selvsagt!
Kontakt Elin hvis du vil vite mer. Mail: eahagen(AT)online.no  eller titt på siden til kennelen: www.goldbite.webs.com 

Udda og valpeplaner får jeg komme tilbake til - det kommer bl.a. an på når hun løper neste gang. 

.

.

Nytt år og nye muligheter!

- men først et lite tilbakeblikk på året som har gått.

Vi har som vanlig drevet med litt av hvert.....

.

.

.

.

.

.

FILM
Det mest uvanlige vi har gjort i år er en filminnspilling! Det er en kortfilm som heter GRIP, og den skal visst vises i Cannes.
Kim sin Ycko (Malle) fikk (hunde)hovedrollen, og han gjorde en superfin jobb.
Udda fikk en liten bi-rolle, så får vi se om hun fortsatt er med i filmen når sluttproduktet er ferdig. Hun skulle blant annet "spille død " - og det gjorde hun med glans. Vi trente inn momentet kun noen dager i forveien, så jeg var ikke helt sikker på hvordan det ville gå med timing, forstyrrelser samt å utføre det på avstand. Men, gosj -- hun kunne ikke gjort det bedre!!! Hun lå leeeenge mens skuespilleren krabbet på kne rundt henne mens han jamrende uttrykte sin fortvilelse over situasjonen! Helt utrolig at hun lå så lenge og så stille i den situasjonen!
Flinkeste hunden! ♥

.

.

SPOR:
På vårparten (2012) klarte vi å komme med på tre A sporstevner. Dessverre hadde vi noen grove misser på alle stevnene, så poengene ble ikke så gode som jeg hadde håpet på. Det merkelige er at missene kommer på øvelser som jeg regner som relativt "sikre"...... Jaja - det viser jo bare hvor mye peiling jeg egentlig har.. Så da startlisten til NM 2012 var klar viste det seg at det var 15 andre som var bedre enn oss. (det er 15 som tas ut til NM).
På høsten fortsatte vi i samme gata, med grove feil osv - men følelsen var bedre på alle stevnene. Og, på et av stevnene ble vi også belønnet med cert.. Om resultatene holder til start i NM 2013 tviler jeg sterkt på, men det får vi vite i juli en gang.

.

.

RUNDERING:
Til tross for minimalt med trening meldte jeg henne på et B stevne. Jeg satset rett og slett på at det skulle demre for henne underveis. Hun er jo godt grunntrent, og finner nedgravde figuranter såvel som de som sitter i trærne, men vi mangler rytmen og lengden i øvelsen. Vel, hun skuffet selvsagt ikke!
Hun var eneste hund som fant alle figurantene, og vi ble belønnet med opprykk til A! Yippi! ♥

.

,

RIK / C arbeid
C arbeid (biting) er for meg den vanskeligste grenen vi driver med. Kanskje først og fremst fordi den inneholder så mange nye elementer for meg. En av de største utfordringene er også at det faktisk er figuranten som trener hunden min. Og når jeg står bak i lina og bare gir kommandoer, så "mister" jeg rett og slett feelingen på hvordan treningen fungerer!! Det ender med at vi repeterer ting som jeg normalt sett ikke ville gjort. Jeg har virkelig laaaangt igjen før jeg skjønner noe av dette, - så det er bare å bite seg fast og holde ut en stund til!

IPO-spor er jo også nytt for meg, og jeg gjør meg stadig nye erfaringer der også. I år har jeg gjort en rekke erfaringer mht hvordan *jeg* skal agere bak i lina...... eller rettere sagt - hvordan jeg *ikke* skal agere......... Automatiserte bevegelser fra årevis med skogsspor er ingen spøk å endre på.....

Uansett, Udda imponerer meg når hun ene dagen kan gå "ipo-spor" og neste dag 2 km skogsspor. Og i tillegg sortere om hun skal dekkmarkere eller apportere gjenstandene.
På spor-prøvene har vi imidlertid ikke vist hva vi kan, da jeg ødla første gangen (Udda gikk aldeles nyyydelig), og på SL2 prøven aner jeg ikke hva Udda drev med, men dårligere har hun vel knapt sporet noen gang. Litt synd, for jeg har jo lyst å se hvor mange poeng hennes "normalspor" er verdt. Vel, vi får se om jeg melder henne på i en SL3 neste år - så kanskje vi kan få vite det.

.
.

.

LYDIGET:
Trenger vi egentlig å snakke om det......? jaja, vi trener jo LP om vinteren - og må jo se om vi har lært noe gjennom vinteren - så vi startet på et par vårstevner. Bortsett fra fellesøvelser og FVF så var det vel stort sett ingenting som fungerte på de stevnene. Hvorfor vet jeg ikke....
Vel, brukssesongen var igang - så vi la vekk LP'n. Så fortsettelse følger til våren 2013..... Det er jo egentlig "pensjonist-grenen" vår det der, så om noen år fikser vi det kanskje.....

.

.

UTSTILLING:
Udda er allerede både norsk og svensk utstillingschampion, så jeg ser ikke helt poenget med å bruke helger til å stille ut. Vil mye heller tilbringe helgene i skogen jeg.

'

.

ANNET?

Joda, Elin og jeg har jo i regi av Hollenderklubben arrangert et vellykket kurs på Sølen. 2 runderingslag, 1 sporlag og 2 bitegrupper. Det var utrolig gøy, men fryktelig mye jobb.
Av ulike anledninger blir det ikke arrangert et tilsvarende kurs for hollenderklubben i 2013.
Men, kanskje klarer vi å arrangere en langhelg med biting og spor. De som er interessert får holde øynene oppe her i bloggen, og på Goldbite siden. Tips på gode kurssteder tas imot med takk.

.

.

FILIPSTAD Hollenderläger:
Ja, Hollenderklubben i Sverige har jo hatt et läger der de siste årene. Og heldigvis for oss ble det et i år også. Herlig sted, herlige folk og mange fantastisk gode hunder! Jeg er virkelig imponert over hvor fint Hollenderene fra Havrevingen utvikler seg. (Av en eller annen grunn er det stort sett Havrevinger som kommer til Filipstad, men jeg håper det endrer seg i 2013!)

.

MH
MH for F og G hunder har jeg også reist milevis for å se på. Dessverre kunne ikke alle komme, men et lite inntrykk av kullene fikk jeg jo.
Hovedgrunnen til at jeg reiste var at jeg ville se hvordan avkommene til bror Aros og søster Aya hadde utviklet seg. Jeg har jo tenkt å parre Udda, og da er det greit å ha sett noen slekts-avkom.
Og konklusjonen min er at min opprinnelige plan absolutt er gjennomførbar, og det er etter min mening fortsatt en fantastisk god plan! ♥ Men, det vil bli temperamentsfulle hunder - så kanskje ikke noe for alle....
Utfordringen er å finne gode hundeførere som er villig til å satse på en uvanlig rase.

Jeg er overbevist om at de som tar sjangsen ikke kommer til å angre seg, forutsatt at de har forstått hvilken type hund de kan forvente......

.

Men, det aller beste med Udda er at hun er en fantastisk hund å leve med og min aller beste venn! ♥
Hun er ukomplisert, glad, leken, vennlig og litt temperamentsfull - innimellom.
Og når det gjelder treningen så sørger hun for at jeg, og mine treningskamerater, hele tiden videreutvikler oss.

Herlige herlige lille hund!! ♥

.

Prestasjoner i 2012:

Cert i NBF (SBK) spor, og certpoeng i flere av sporstevnene.

Opprykk til A rundering (Elit sök)

IPO1 tittel

SL2 tittel

.

Og dette har vi oppnådd tidligere:

Årets Hollender Brukshund, lydighetshund og utstillingshund 2011

Årets Hollender Brukshund, lydighetshund og utstillingshund 2010

Årets Hollender Brukshund og Utstillingshund 2009

BIS1 - Best in Show på Spesialutstillingen for Hollandske Gjeterhunder 2011

LP 3 tittel (3 starter lydighetsklasse III - med førstepremier på alle)

FH1 tittel (Sporhundprøve i RIK programmet)

Norsk og Svensk Utstillingschampion

Norsk og Nordisk Vinner 2010

.

.

Bare lurer på om det går å legge opp video her.... så må teste....  

Går det å se filmen så får dere se en kjempesøt Malinois valp, og en fantastisk flink leketante Udda! ♥ 

NB. Jeg er ekstremt nøye med hvem mine hunder får leke med, så Udda er ikke akkurat verdensvant når det kommer leketante jobben. Men, hun klarer seg virkelig fint! 

Udda har gått i skole hos min høyst elskede Lei-Anns Noja- en streng men rettferdig Malinois tante, og den søteste og mest barnslige Groenendaelen Zita (Nangijala).
Jeg synes det er fasinerende å se at hun bruker strategier som jeg kjenner igjen fra både Noja og Zita.  

VALPER? 

Jeg planlegger å parre Udda (Havrevingens Ambra) til vinteren .

Og i fall hun får mer enn en valp så trenger jeg å finne gode hjem til resten.... 

Så hvis det er noen der ute som ønsker seg en "mini-Udda"send meg en mail!

Jeg har bestemt meg for "type" hannhund, men ikke helt bestemt hvem.....

Det som er sikkert er at det blir en hanne med

ekstrem arbeidskapasitet, mye temperament,  godt bitt, sosial, miljøsterk og frisk.

Forvert kan også bli aktuelt.

Kontakt: oyeflaten(a)yahoo.com

Oppdatert info finnes på kennel Goldbite sin side:

http://goldbite.webs.com 

Det er visst lenge mellom hver gang det skjer noe her!  Men, nå når bruks-sesongen er over kanskje man skal oppdatere litt?  

Vi avlsuttet sesongen på Nannestad Brukshundklubb, med 587 poeng, og ett etterlengtet Cert!
At det også ble seier er jo en bonus. Men nå har jeg en svæær sekk med tørrfor som jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre med........... Jeg bruker tørrfor i IPO-sporene og nbf - fremadsendingen - og har slett ikke tenkt å trene sååå mye motvindspor fremover...... ei heller fremadsending.....?
Men, kanskje noen vil kjøpe sekken?

Udda har hatt flere fine spor-konkurranser i år, med poeng godt over nedre certpoeng grensen. Men hver gang har vi bommet på ett eller annet fireverdig moment i lydigheten, og da forsvinner poengene jammen fort.

Det positive med høstens stevner er at nå har vi 3 poengsummer som kanskje kan brukes til å kvalifisere oss til NM neste år?  Selv om vi nok bør få til enda ett stevne til uten de berømte nullene.... vel - vi får se hvor langt det rekker.  
Uansett så er vi litt nærmere en NM kvalifisering neste år enn vi var i år.
Kanskje mest fordi vi har begynt poeng-jakten litt tidligere..... Fjorårets taktikk, eller manglende taktikk, med å forsøke å få 3 gode summer i løpet av 1 måned er vel ikke den beste..... 

 
Eksempel på hvordan Udda ser ut når hun kobler feil - og tror at STÅÅÅÅ betyr  gi full GASS...... 
 

Runderingstrening har vært veldig sparsomt i år - men vi stilte til start i august likevel vi, og klarte opprykk et til A.   Flinke hunden som husket noe av det vi drev med i 2010....  

Dermed er faktisk Udda den første Hollenderen (uansett hårlag) som er i A spor, A rundering og Elite lydighet i Norge. 
MEN, jeg kan love dere at hun ikke blir den siste!
Det er mange gode hundeførere rundt omkring som har fått tak i supre hollendere! Og jeg gleder meg virkelig til at de begynner å vise seg frem!

Og så håper jeg virkelig at det finnes enda flere "rase-optimister" der ute!
Folk som har lyst å gå sine egne veier, ta sjangsen og prøve en annen rase enn det  "alle andre har".........
Jeg forstår godt at folk kjøper BC til lydighet/bruks, og Malle/Sch til IPO/Forsvar/Mondio - men det er jo fryktelig kjedelig at alle skal ha det samme....?  
Jeg er så glad for at det fortsatt er noen som holder på med sine Riesenschnauzere, Boxere, Retrievere, Spaniels, Dobermenn, Kelpier, Rottweilere, Cattledogs m.fl. Jeg skulle ønske det var enda flere!  

Og for de som måtte ha et ønske om å prøve en Korthårs Hollender finnes det massevis av muligheter nå! For det planlegges mange virkelig bra kull fremover - både i Norge, Sverige og øvrige Europa!

Og de fleste har vel fått med seg at jeg planlegger et kull på Udda?  
Typen hanhund er bestemt, men jeg har ikke bestemt hvem ennå. Og det er ikke fordi det er mangel på gode kandidater!  
Noen har allerede meldt sin interesse for det kommende kullet, så ta gjerne kontakt dersom du også er interessert i en valp.

 Oppdatert info om valpekull blir lagt ut på - www.goldbite.webs.com

Dette spørsmålet ble nylig stilt på et raseforum: 

Er det forskjell på mentaliteten og arbeidskapasiteten til 

Hollandsk Gjeterhund

 Korthår # Langhår # Strihår ? 

Mitt svar på det er et ubetinget JA!  Selvsagt!
Har man i generasjoner selektert avlsdyr utfra ulike interesser og kriterier så bør det jo gi utslag i forskjeller! 

I sånne spørsmål synes jeg MH'n til svenskene er fin å vise til. 
Den kan gi en statistisk pekepinn om folk har rett når de beskriver rasen,  eller om de bare har vært uheldige og møtt noen  "mindre bra" individer..  

Problemet er imdildertid at det er for få individer som er testet av varianten langhår og strihår til at man kan få frem noen statestikk. Dermed er man tilbake til individ beskrivelse!!    
(Jeg visste jo det var slik på strihår, men hadde håpet at langhår hadde nok individer til å få frem en "vaklende"  statestikk.) 

MH diagrammene nedenfor har jeg hentet fra SKK.
Langhår er representert ved far og datter.
Strihår er representert med en hanhund som har jobbet litt innen bruks/tjeneste.
Korthår valgte jeg en for å få opp diagrammet, men der får man også gjennomsnittet (rød strek) til varianten.

Mens jeg holdt på med dette måtte jeg jo selvsagt gjøre det samme med  "kusinen" til Hollenderen - nemlig Belgerene.....
Her har jeg bare valgt vilkårlige hunder for å få opp diagrammet. Poenget er variantenes gjennomsnitt (rød strek)!  
Det finnes jo flere belgere, så da blir jo gjennomsnittet mer representativt. Men man får huske at det er likevel store forskjeller innenfor hver variant.  For å finne den typen man vil ha må man lete blant linjer osv.... bare sånn apropo....

Til slutt en sammenligning på MH'n til Hollender og Malinois.....- den røde streken representerer gjennomsnittet til rasen/varianten.

 
Jeg håper dette var til hjelp for noen av dere som lurer på dette med forskjeller på variantene! 

MH er et interessant verktøy for å forsøke å kartlegge mentalitet - men det er kun et verktøy. Grunnen til at kryssene havner der de gjør er ikke alltid så opplagt. Derfor; å lese protokollen til noen MH'er kan føre til at du drar helt feil slutninger. Så skal du kjøpe deg hund du vil jobbe med så husk at det avgjørende er slekta.... forsøk å treffe søsken til foreldredyr, tidligere avkom osv IRL (in real life)! 
Lykke til med valget!
 

Kenth Svartberg har forøvrig skrevet en doktoravhandling om MH som jeg anbefaler å lese! 

Svenske Hollenderklubben har de senere årene arrangert samling i Filipstad i august. Det gjorde de i år også, og det var vel ca. 25 hollender-eiere som var innom i løpet av langhelgen. Udda og jeg koste oss med å videreutvikle IPO sporet vårt, og jeg fulgte godt med på hvordan disse flinke førerene valgte å jobbe med hundene sine. Veldig lærerikt! Takk Venke, Maja, Inga, Martin og Rebecca.

Kvelden brukte vi til litt lydighet og sosialt samvær mens Martin stod for underholdningen. Han har talent for figurering og hundetrening, det er helt sikkert.

I fall noen lurer - vi hadde det helt supert på Sølenkurset med Hollenderklubben.

Som arrangør er det jo nok å henge fingrene i, men Elin og jeg hadde forberedt oss godt - så vi klarte oss vel ganske greit.
Det jeg synes er så supert med kurs som dette er muligheten for å samle folk som simpelten elsker å trene hund, og det er ikke til å unngå at entusiasmen deres gir kurset en spesiell atmosfære. Det er dette som er kicket som gjør at man orker å bruke så mange timer av fritiden sin på planlegging, budsjettering og uro for fiasko. Igjen - takk til alle deltagere såvel som instruktører for at dere har så positiv innstilling og skaper så god stemning!

Jeg synes jo at vi var kjempeheldige med været - men noen klaget over at det var bittelittegranne kaldt. (De trengte lue....) Men så lenge det er oppholdsvær synes jeg det er helt supert. Da er det bare å kle på seg!  

Selv var jeg på gruppen til Peder, og det er alltid lærerikt. Han trener hund med både hjerte og hjerne, og små  kommentarer setter igang lange tankeprosesser i min lille hjerne ;).
Resten av gruppen hans bestod venner og deres supre hunder - så bedre kan det rett og slett ikke bli!

Ciphe vd Wolfsklauw

Havrevingens Hedda (u: Ciphe, e: H.Aros)

Faya

Havrevingens Caxa (e: H. Otto) 

Havrevingens Jawa

Heidi med Cirka

Boas & LivTone

Even (Rommels)

Havrevingens Ambra - må visst jobbe med posisjonen på krypen sin.....

 Brutter'n Arras kom innom før kursstart! Han så veldig fin ut!

Advarsel...... skryteblogg....

For en fantastisk hund jeg har!
Jaja, dere trenger ikke å være enig - for hun er miiiiin! 
 

Utnevnelser og resultater som Dronninga fra Havrevingen har fått i løpet av 2011

• Årets Hollender Bruks 2010
• Årets Hollender Lydighet 2010
• Årets Hollender Utstilling (korthår) 2010
• Best in Show på Spesialutstillingen for Hollandske Gjeterhunder 2011
• LP 3 tittel (krever 3 førstepremier i klasse 3)
• FH1 tittel (Sporhundprøve i RIK programmet)
• Opprykk til B rundering (högre sök)
• Opprykk til A spor (elit spår)
  

 Fra før så har hun

• Norsk UtstillingsChampion
• Svensk UtstillingsChampion
• Nordisk og Norsk Vinner 2010
  
• BH (Ferdselsprøve)
• Årets Hollender Brukshund 2009
• Årets Hollender Utstilling 2009

Oppsummering av 2011
Bruks:  Vårsesongen ble dessverre spolert av en skade (tenner), og deretter kom løpetiden.
Høstsesongen har vi rett og slett ikke hatt flyt på å komme med på stevner. Enten har vi havnet på reservelisten (reserve nr. 21 blir man jo litt motløs av), eller så har vi kommet med - men så har hun fått løpetid. Det positive er jo at vi har gjort noen som står på reservelisten glad.
Jeg håper vi har mer flyt neste år med påmeldingene. Men, opprykk til A spor og B rundering er ikke så værst. Og, hun har potensiale lille Udda!

I lydighet har vi fått vår tredje 1. premie i klasse 3, så der er vi  vel egentlig "i rute". Vi prioriterer jo ikke akkurat lydighets lydigheten, for skogen er mye mer morsom. Likevel er vi godt igang med Elite momentene, men det er nye momenter for meg - så noen omveier har jeg tatt under innlæring. Men, vi blir stadig bedre og tryggere, så neste år skal vi nok få til en start i Elite.

På høsten startet vi jo i Sporhund (RIK programmet), og det var mest fordi jeg ville gjøre erfaringen med hvordan den prøven ble lagt opp. Det var nemlig slik at jo flere jeg spurte om den prøven, jo flere svar fikk jeg. Og jeg kan trygt si at det var en lærerik prøve. Og fremfor alt så lærte jeg at reglene i sporhund slett ikke er internasjonale (altså like over hele verden). Nye regler kommer neste år - så da blir det spennende og se hvordan de blir oversatt......

Men, jeg må innrømme at aller mest fornøyd er jeg nok med at Udda er en så helt utrolig herlig hund å leve med!!   Hun er lett å ha det morsomt med, og hun er morsom å trene med! Og, hun er ukomplisert, glad, leken, vennlig og litt temperamentsfull.

Vi har det alltid gøy når vi trener!

Dessuten er jeg evig takknemlig for at hun er frisk, og dermed kan være med på alt jeg har lyst til å ta henne med på! 

Hvis noen synes de har lest det før så har dere rett. Jeg skrev det samme i 2009!  

Kennel Goldbite!
Elin, lykkelige eier av Havrevingens Aya, og jeg har søkt om kennelnavnet GOLDBITE!
Så, etterhvert kanskje det blir muligheter for korthårs hollender kull i Norge igjen! 
Aya har jo hatt et kull hos Havrevingen kennel i sommer (F- kullet). Og, Elin snakker om å ha et kull på henne om ikke så lenge. Vi får se hva hun bestemmer seg for.
Kan jo også nevne at Udda sin bror (Aros) er pappa til G-kullet og H-kullet på Havrevingen - for de som er interessert i å se hvordan type Hollender man kan forvente seg fra A-gjengen. 

 

Jeg derimot må nok ha litt lenger tid på meg før Udda blir "avlshund" .....  Hvis hun noen gang blir det
For det første så har vi så mye vi skal gjøre! Og, dessuten vil jeg gjerne beholde en valp - og akkurat nå har jeg nok med Udda.
Og, sist men ikke minst så vil jeg gjerne se hvordan avkommene til Udda sine søsken blir!
Å finne en passende hannhund er heller ikke gjort i en håndvending, for de fleste som har fanget min interesse har vært i slekt med dronninga fra Havrevingen (Udda). Men, heldigvis - det finnes noen unntak!  Men, noen studiereiser til bl.a. Frankrike/Holland må nok også klemmes inn i kalenderen......:)  

Udda og jeg har vært en tur på besøk hos Kennel Havrevingen.
Der er det nemlig valpeBOOM!

To kull, og begge i slekt med fineste Udda. Og, selvsagt er valpene bare helt suverene!
Heldige valpekjøpere som får valp fra disse kombinasjoner! Og, enda en kombinasjon er på gang! Men, etter det kan det nok ta litt tid før det blir gjort kombinasjoner jeg har like mye tro på!

Vil man se flere bilder legger jeg noen i fotoalbumet på den engelsk-språklige siden.
(Vel, etterhvert kommer de dit ... men det er visst en tålmodighetsprøve - så foreløpig må dere gå inn på Picasa for å se mer).
Her er link:https://picasaweb.google.com/oyeflaten/GLitterAtHavrevingen?authkey=Gv1sRgCKHo_q6CjrDB3wE&feat=directlink" target="_blank" rel="nofollow"> G-litter og https://picasaweb.google.com/oyeflaten/FLitterAtHavrevingen?authkey=Gv1sRgCNuw_du69LaQQQ&feat=directlink" target="_blank" rel="nofollow">F-litter

 I den grad det går an å ha noen favoritt - Frk. Orange hadde nok jeg holdt et ekstra øye på fremover

.

.

Mr. Grønn attakerer....

Og etterpå blir det en liten diskusjon med Frk. Lilla - som slett ikke syntes det var i orden!

En stund siden jeg har skrevet noe her, og forklaringen er ganske enkel.

Jeg gledet meg kjempemye til at snøen skulle forsvinne, og vi kunne komme igang med litt nesearbeid. Men dagen før vi skulle stille til start i B (högre) smalt Udda tennene litt for hardt inn i tungapporten (den er av jern) - og ødela seg. Planene for våren og sommeren ble dermed ganske amputert - og så mye interessant har det ikke vært å skrive om. 

Men, vi koser oss og leker litt med ulike momenter i ulike grener. Og, Udda ER ganske flink. Men for at kvaliteten på momentene skal bli bra, ja så er man nødt til å trene mer strukturert og målrettet enn det vi har gjort i det siste.
 

Spesialutstillingen

Hvert år så avholder Hollenderklubben en spesialutstilling, og i år var den lagt til Drammen i forbindelse med NKK. Det er vel ingen hemmlighet at jeg ikke er den største utstillingsentusiasten, men det er jo koselig å treffe  folk man ikke ser så ofte også!  Så vi meldte  på og innstilte oss på å springe noen runder i ring & stå stille noen minutter, for deretter å bruke resten av dagen til å hjelpe til på utstillingen. 

Jannike debuterte som skriver, og Elin var superflink og debuterte som ringsekretær!  Godt jobba jenter!!!
Dommeren var superhyggelig og dikterte laaange detaljerte kritikker på svensk - så Jannike fikk nok å gjøre! Selv  steppet jeg inn som "konsulent" etter beste evne når ringsekretæren lurte på noe. Noen ganger tror jeg at jeg hadde gode svar, andre ganger ikke fullt så gode..... Men, sånn er det vel med konsulenter ?  hihihi

Udda gjorde en strålende jobb og sjarmerte dommeren med sitt glade humør!!  Jeg synes jo hun er verdens herligste hund, og det er jo deilig når andre synes det samme -hvertfall når man er på utstilling!   Jeg puster alltid litt lettet ut når jeg får CK'et jeg.... -  for det vil si at dommeren synes at hun fortjener sitt Utstillingschampionat, og at vi har meldt på i riktig klasse!     

Denne gangen syntes dommeren at   

Udda

var vakrest av alle

BEST IN SHOW!!

Så, nå har hun atter en gang levd opp til sitt kallenavn - Udda (= uvanlig, sjelden, merkverdig).
For det er jammen ikke ofte at en korthårshollender som er avlet fra arbeidslinjer klarer den bragden. Jeg kan love dere at det ikke var på min radar da jeg hentet henne!!
 
Spesielt morsomt er det jo også når man flere ganger har fått høre at Udda sin mamma, Ninja, ikke burde bli brukt i avl fordi hun ikke holder den eksteriøre kvaliteten som en avlshund skulle ha. Jaja, jeg har hele tiden argumentert med at mentalitet og helse var viktigere, og dessuten at hun var en velbygd hund, selv om hun ikke var "utstillings-vakker".
Nå, 3 år etter har 4 av hennes avkom blitt stilt ut, og alle har fått certifikat!! Resten av gjengen ville nok også fått CK (jmo)- men de må jo komme seg på en utstilling for å få det da.
Men, i mine øyne er det fortsatt mest fantastisk at Udda sine søsken ble så fine mentalt som man drømte om den gangen for 3 år siden!  DET er en bragd det!!  ♥Ninja♥
Nå har to av hennes søsken blitt brukt videre i avl, og jeg håper virkelig at deres herlige mentalitet nedarves videre, så de nye eierene får like herlige hunder å jobbe med som vi i A-gjengen har!! ♥
For det er JOBBE som gir livet mening for disse hundene, i fall noen skulle være i tvil! 

Så nå håper jeg at vi etterhvert kan få til noen arbeidsresultater også. Udda har kapasitet innen mange disipliner, så for henne er det ingen sak.
Nesen fungerer utmerket, og hun jobber mer enn gjerne med den!
Og, litt sirkuskunster (LP) synes hun også er en grei avveksling - det vitner jo LP3 tittelen om.
Begrensningene ligger helt klart hos hundefører . Så,  *tvi-tvi*

Dommer: Per Erik Wallin

 En herlig tik, med mycket vacker sillouett.

Velplasserete ører, mørke velformede øyne.

Flott hals. sterk rygg, bra kors,

Herlig skulderleget, hvilket gir et bra forbryst.

Lang brystkorg med lagom velving.

Bra mellomhender, og tassar.

Bra pelskvalitet,veltegnet med bra mask.

Herlige rørelser med paralellitet frem og bak.

Viser seg vel. Fint presentert.

Trevlig temperament.

Excellent.

CK  BIR   BIS

Jepp, figurantkurs i RIK er avviklet denne helgen!

Som vanlig etter en sånn helg får jeg massevis ideer og tanker om hund og hundetrening! 
How to do, og how NOT to do!

  .

Og så blir jeg så GLAD når jeg får gullkorn servert, bare sånn i forbifarten liksom! Folk som setter ord på mine funderinger på en sånn måte at jeg plutselig forstår bedre HVA jeg har tenkt og HVORFOR det vil fungere!
Ja, og så er det veldig godt å kjenne respekt for andres evne til å lese hund!   :). (Og, nei - det var ikke instruktøren - ei heller en deltager denne gangen).

Jaja, alle analytikere vil nok kjenne igjen det jeg snakker om...... dere andre kan bare fortsette med å trene hund  
  

 .

Selve kurset skulle jeg ønske inneholdt mere figurant arbeide, teknikker og lekutvikling!
Jeg har dessverre ikke blitt bedre på å figurere for hund etter kurset, og det er jo ganske trist!!
Det var jo liksom derfor jeg satte av helgen til dette....

 .

Jeg tror nemlig at en av grunnene til at C arbeid fortsatt føles "nytt" for meg er at jeg kan se at en trening ikke er optimal, men det er uhyre vanskelig å sette fingeren på HVORFOR det ikke fungerer. Det er ganske irriterende, og ganske uvant for meg siden det  er en av mine sterke sider i "vanlig" hundetrening. Men, skam den som gir seg! Nye eventyr venter rett rundt hjørnet.

 .

Her kommer et bilde av min gode vennine, Nina som var med på figurant kurs i helgen!

 .

Og, det er Udda sin blogg - så selvsagt må hun også få vise seg frem!! Denne gangen med moteriktige grønne sokker.....  

.

For å unngå at dette bare blir et nytt babble-innlegg....  - her kommer et tips:
Kartlegg dine sterke og svake sider som hundetrener. Har du gjort det, ja så er det kanskje lettere å be om hjelp i tide.   

 .

Relasjonen til våre hunder synes jeg alltid er interessant, og nylig kom jeg over artikkelen til Git Jering om dette. Artikkelen er i mine øyne perfekt skrevet, så jeg lar den være oppstarten til litt mer matnyttig innhold i denne bloggen. 

Git bor på Vestkysten i Sverige, og hun har i mange år konkurrert i bruks med alle sine Groendaler. Hun driver nå et hundesenter/skole og rehab senter utenfor Gøteborg.

Ledarskap  -  Så omdiskuterat, så svartmålat, så nödvändigt!

Har under ganska lång tid nu oroat mig över hur synen på ledarskap utvecklats i vissa kretsar.
Varför måste allting ta en vända hela vägen till andra änden av skalan innan det kan hitta hem till en god balans?

När jag en gång började mitt ”hundliv” fick man lära sig att rycka i kopplet, ryta nej och slänga hunden på rygg när den inte gjorde som man ville och liknande aggressiva maktdemonstrationer. En del är kvar i det tänkandet än i dag. Trist för dem som inte vill utvecklas och vågar öppna ögonen för nya vägar. Synd om deras hundar också som släpar runt på en husse eller matte med låga tröskelvärden till sin aggression. Dessa hundägare är knappast goda ledare och skapar absolut ingen bra relation till sina hundar.

Men det är inte dessa svårutbildade eftersläntrare jag vill skriva om, utan den nya trenden som säger att man ska sluta prata om ledarskap då det numera anses förlegat. Hittade till och med en artikel på nätet där man hade haft en ceremoniell begravning av ledarskapet med gravsten och allt! Nu ska man bara vara kompis, eller bilda ett team med sin hund, inga hårda eller bestämda ord och tillrättavisningar någonsin, inte ställa några krav utan bara berömma när hunden gör rätt samt ignorera alla oönskade beteenden. Det går inte att ignorera bort självförstärkande beteenden. Några av de värsta exemplen jag sett på detta är försök att ignorera bort, jakt, utfall mot andra hundar och vid ett tillfälle även en hund som bet en person i handen. Ägaren vände sig helt enkelt om och påstod att hunden säkert skulle sluta med beteendet om hon inte uppmärksammade det! Inte undra på att allt fler hundar blir väldigt olydiga, med den för hunden tragiska påföljden att de inte kan vara lösa utan döms till ett liv i koppel. Detta i sin tur leder till att de oftare hamnar i stressande situationer. Stressande eftersom de själva måste ta ansvaret och försöka hantera situationen trots att de sitter fast i kopplet och har en s.k. kompis i andra änden och inte en trygg ledare. Ett exempel kan vara just möten med andra hundar, eller andra situationer när hunden vill åt något men på grund av kopplet inte når och den frustration det skapar när hunden inte fått lära sig några regler kring vad som gäller.

Allt detta är lika illa som när en förälder inte tar på sig den roll som föräldraskapet kräver utan försöker vara kompis med sina barn. Eller chefen på jobbet som inte klarar eller vill ta sitt ansvar som chef.Tillvaron för barnen eller medarbetarna blir kaotisk och skapar otrygghet och stress.

I det samhälle och under de förutsättningar vi och våra hundar lever i måste vi som hundägare våga vara ledare. Skapa trygghet och lära ut vilka regler som gäller och vad som är ett godtagbart sätt för hunden att agera på i de olika situationer som uppstår i vardagen. För omgivningens skull, för vår skull men främst för att ge hunden en så bra livskvalitet som möjligt.

Jag kan förstå att man inte gillar ordet ledarskap om man felaktigt gör det synonymt med dominans och aggression. Men det betyder faktiskt inte ordet. Ledarskap betyder att man har en bestämmande ställning och tar ansvaret för en situation. *   Problemet med ordet bland hundfolk har troligen uppstått just för att man förr la ovanstående felaktig betydelse på det.

Har själv problem med att trivas med ordet när man som brukligt lägger ordet flock före och därmed skapar ett nytt ord, flockledare. Då har det en tendens att få oss att tro att vi tillhör hundflocken och det gör vi sannerligen inte. Vi är inga hundar och våra hundar är inga människor. Min äldsta hund, som är den som när hon vill, har en ledande roll i förhållande till den yngre i fråga om mat och andra resurser, skulle aldrig få för sig att kräva av den yngre att hon ska komma när hon kallar, sitta still när hon blir tillsagd eller går fint vid hennes sida när de möter någon på promenad. Det är alltså stor skillnad på att vara en ledande hund bland andra hundar mot att ta den rollen som människa i samspel med en eller flera individer av en helt annan art. Vi kommer aldrig att kunna kommunicera fullt ut på hundars sätt och vi har dessutom helt andra ambitioner i vår relation människa/hund jämfört hund/hund. Däremot kan vi helt klart underlätta förståelsen genom att lära oss mer om hur hundar fungerar genom att ta del av forskning, plugga etologi och inte minst studera hundar i verkliga livet.

Problemet med det missvisande ordet flockledare blev nyss löst för min del då jag läste en nyutkommen bok som heter Hundars och vargars beteende - Freddy Worm Cristiansen. Han kallar vårt samliv med hunden för tvåartsgrupp. Så genialt och enkelt, som hundägare bör man enligt mig vara precis det, ledare för en tvåartsgrupp bestående av arterna canis familiaris och homosapiens. Att klara detta på ett bra sätt är inte alltid en lätt uppgift hur mycket erfarenhet eller studier man än har i ryggsäcken. Men förutsättningarna ökar avsevärt om man införlivar tvåartstänkandet i helhetsbilden. 

Däremot vill jag inte sluta använda ordet ledarskap utan snarare upprätta och framhålla dess rätta betydelse. Att ta ansvaret i olika situationer!

Nedan vill jag kort beskriva hur jag går tillväga. Jag har några regler som jag anser viktiga för att mitt och hundarnas samliv ska fungera bra i vardagen. Genom att lära hundarna dessa och sedan vara noga med att de efterlevs tar jag mitt ansvar som ledare och skapar därmed en trygg, stabil och välfungerande tvåartsgrupp.

Hundarna ska:

1. Kunna vara lösa på alla våra promenader utan att springa fram till främmande människor och hundar som vi möter. 
2. Komma när jag ropar in dem oavsett störning. 
3. Lyssna direkt på ett nej och avbryta vad de håller på med. 
4. Sitta still och vara kvar på den plats jag satt dem på när jag ber dem om det. 
5. Gå vid min sida när jag sagt att de ska göra det. 

För att nå mina mål använder jag mig främst av envishet, vilket innebär att jag aldrig ger mig förrän hunden gör som jag vill. Lugnt men bestämt förmedlar jag mitt budskap. Jag använder mig aldrig av kopplet utan av verbal kommunikation och fysisk förflyttning till rätt position. Jag är noga med att vara tydlig i vad jag menar vid inlärningen av ovanstående och berömmer med rösten, inte med ljus och pipig skojröst utan med ganska distinkt stämma. Röstläget är viktigt och förstör oftast helt innebörden vid t.ex. en tillsägelse om man direkt efter går upp i falsett. Det är lätt att förstå om man tänker sig in i en situation människor emellan. Om någon av någon anledning blir arg på en och direkt efteråt börjar ”gulla” med ljus röst, blir man troligen helt konfunderad och funderar över personens mentala beskaffenhet. Trist nog lärs detta ofta ut av olika instruktörer. Att berömma med ljus och glad röst är inte fel i sig i andra samanhang, men aldrig direkt efter en tillsägelse och sällan vid inlärningen av vardagens regler!

Inget av min träning i vardagslydnaden sker heller operant, förenklat menar jag ”klicker”, jag vill inte forma beteenden utan skapa en relation. Jag tränar målmedvetet och ökar svårighetsgraden alltefter hundens förståelse för vad jag vill ökar. I en del av träningen förstärker jag även med godis eller lek, främst i inkallningssamanhang. I de enstaka fall där viss aggression behövs drar jag mig inte för att kort, tydligt och snabbt använda mig av det. Den utbredda hämningen mot att säga ifrån på skarpen när situationen kräver ligger helt klart i att så många människor lider av konflikträdsla. Hundar har i regel inga som helst problem med att använda hela sitt känsloregister för att göra sig förstådda. Det finns i och för sig ett litet antal raser där man nästan helt avlat bort aggressionsyttringar. Men hos flertalet finns skärpan kvar och det gäller absolut samtliga brukshundsraser. Vet man att man har problem med att vara tydlig och våga ställa krav, samt fullfölja sina beslut bör man vara mycket noga med sitt val av hund. Leta reda på en ras eller individ med vänligt och lugnt sinne som är lättlärd och förig och inte har allt för mycket ”driv”.

Tilläggas bör att i momentinlärning för tävling och annan skojträning jobbar jag ofta och gärna med ”klicker” och enbart positiv förstärkning, men då gäller helt andra premisser.

Mitt sätt att se på ledarskap förutsätter också en god och positiv relation i botten som jag bygger upp genom att umgås mycket med hundarna, leka ofta med dem, träna många roliga saker tillsammans, gå långa promenader. Det ingår i mitt ansvar som ledare att se till att de stortrivs med sina liv och att vi har roligt ihop. Leken är ett otroligt bra sätt att bygga en god och stark relation med hunden, ofta underskattat.

Ofta pratas det också om att hunden aldrig gör medvetet fel och att den alltid vill vara till lags bara den förstår vad man vill. Ett märkligt och i mina ögon nedvärderande sätt att se på hundens mentala förmågor. Den som verkligen tror på detta måste antingen ha ganska svårt att analysera vad som sker eller leva ihop med en väldigt beskedlig och lite ”dum” hund. Begåvade hundar ifrågasätter ofta sina ägares beslut och prövar nya varianter av beteenden i olika situationer. Retas, busar och testar sina mattar och hussar helt enkelt. Precis som bland oss människor finns givetvis alla sorter, snälla, dumma, smarta, lugna, hetsiga, slöa, arbetsvilliga, beskedliga eller med mycket stark egen vilja och lust att hävda sig.

Vilken typ av hund man har påverkar självklart hur mycket man kommer att behöva jobba för att ledarskapet ska fungera på ett tillfredställande sätt. Hur ofta och hur starkt man behöver hävda sin bestämmande ställning och ta ansvaret i olika situationer.

Ett gott ledarskap blir ALDRIG förlegat utan är till stort gagn för både hunden, hundägaren och samhället i stort.

Git Jering Alfa Hundcenter

* Bestämmande ställning enligt Nordstedts Svenska Ordbok, tar ansvaret för en situation enligt Wikipedia.

www.alfahundsupport.se /  www.alfahundcenter.se

Titler som Dronninga fra Havrevingen har fått i 2010!!

 2,5 år gammel....

• Årets hollender bruks 2009
• Årets hollender utstilling (korthår) 2009
• Norsk UtstillingsChampion
• Svensk UtstillingsChampion
• Norsk Vinner 2010
• Nordisk Vinner 2010
• BH (ferdselsprøve godkjent)

Annet:

Jeg er også veldig fornøyd med at hun har 2 FINE førstepremier i LP3!  Og, hvem vet - kanskje klarer hun en førstepremie til i tre'ern i løpet av 2011 ....?

At vi har opprykk (og godkjent) B spor gjør jo heller ingenting.

Men, jeg må innrømme at aller mest fornøyd er jeg nok med at Udda er en så helt utrolig herlig hund å leve med!!   Hun er lett å ha det morsomt med, og hun er morsom å trene med! Og, hun er ukomplisert, glad, leken, vennlig og litt temperamentsfull.

Noen venner påstår at hun er litt bøllete.... ?  

Dessuten er jeg evig takknemlig for at hun er frisk, og dermed kan være med på alt jeg har lyst til å ta henne med på! 

Utrolig heldig er jeg som får dele livet med den herlige hunden!

Mer detaljer om året - obs - valgfri lesing....

Lydighet:

I januar 2010 startet vi i Lydighet kl. 1, og fikk førstepremie.

I mars 2010 startet vi i Lydighet kl. 2, og fikk førstepremie.

I juni 2010 startet vi i Lydighet kl. 3, og ble skyldig sykt mange poeng! En null synes jeg var Udda sin feil, men de andre nullene og dårlige karakterene skyldes dårlig fører.

I november og desember startet vi i Lydight kl. 3 og fikk opprykk til Elite med god margin, (272 og 270 poeng).

Jeg må si jeg er veldig fornøyd med nivået vi har nådd i lydighets-lydigheten. For hvis poengene vi har fått i kl. 3 er reelle, ja så viser de at vi er på rett vei. Tiden vil vise om det stemmer. Vi har det hvertfall fortsatt gøy på treninger, og det er viktigst for meg!

Bruks:

I bruks har vi kun startet i spor, og i mai fikk vi opprykk til högre (B) spor, og på sensommeren fikk vi godkjent B spor (högre spår). Med tanke på hvor lite sportrening hun har hatt, så er dette bra! (Snøen lå virkelig lenge i år, og jeg holder også litt igjen på skogs-sporene fordi jeg nok burde befeste IPO sporet bedre først).

Feltet er vel den øvelsen vi har mest forbedrings-potensiale på. Arbeidssignalene skal ryddes opp i, og tilskuere skal misbrukes i året som kommer..... (Hun havner lett i "runderings-modus" når det er mange folk på hva hun mener er "midt-linjen". 

Rundering har vi trent veldig lite i år, og derfor ikke stilt på noe stevne i den grenen.

Bruks - lydigheten fungerer bra, og jeg vil si hun er ganske stabil på øvelsene, men bærer preg av at hun mangler rutine. Blant annet synes hun ikke at kryp skal foregå i vann.... osv.

Hun viser potensiale for å få fine momenter/øvelser, men bærer preg av at vi ikke har "spesialisert" oss i øvelsene. (Vi trener jo endel på lydighets-lydigheten, RIK lydigheten osv. - og det blir mye for en ung hund - hun er jo tross alt bare 2,5 år - og har kun en middelmådig trener!).

Utstilling:

Bemerkelsesverdt mange utstillinger har vi vært på i år, særlig med tanke på at det ikke er en "sport" som jeg prioriterer,..... Men, det er jo gøy når det går bra!  *ler* 

For at Udda skulle bli norsk utstillingschampion måtte hun ha et cert etter at hun var fylt 2 år, - og det fikk hun på NKK i juni. Og, i juli tok vi en tur til Sverige og hentet et svensk Cert (og CACIB) og en BIR rosett. Hun kunne dermed titulere seg både Norsk Utstillings Champion og Svensk UtstillingsChampion før sommeren var omme... (Svenskene krever bruksmeritter for Utstillingschampionat også, men de har vi jo også;).

I august skulle vi jobbe på Spesialen, så da stilte vi selvsagt ut også. Hun slo virkelig vakre hunder der, og ble BIR og BIG3.

Udda fikk også med seg titlene:  Norsk Vinner 2010, og Nordisk Vinner 2010

Ferdselsprøve / BH :

Ja, denne tok vi på høsten - og dermed fikk vår første "arbeids-tittel",   BH.  Puh...

Kurs og samlinger:

Vi har jo kurset oss litt i år også.....Herlige kurs og samlinger har vi vært på, og vi har truffet mange herlige ekvipasjer!!

I mars var vi på helgekurs med Maria Hagstrøm, og det var et helt suverent kurs! Massevis av inspirasjon fikk vi der! 

På vårparten fikk vi være med på noen C-arbeid samlinger (IPO), og det var interessant.

Mye nytt for meg som overhode ikke har drevet med bitearbeid, og jeg visste jo overhode ikke noe om hvordan det skulle se ut.  Men figuranten var flink med min hund, så det gikk ganske greit synes jeg selv! 

Men, jeg er ikke spesielt tykkhudet når det gjelder urettferdig behandlig av dyr, så å overvære (lydighets)treningen til enkelte deltagere der =     Usj!!    Bør vel understreke at det ble ikke brukt ulovlige midler som pigg eller strøm altså, men man kan jammen gjøre mye dumt uten de hjelpemidlene også!  

Sommeren kom, og en tur til Åse sitt läger i Uddevalla stod på tapetet i år også! Som vanlig ble det en helt fantastisk uke, med to økter rundering hver dag, flotte figuranter som klatret opp i umulige steinrøyser, og kunnskapsrike og herlige mennesker som man kunne omgås med om kvelden! En helt fantastisk uke som vanlig!! Fryktelig varmt i år også, men det finnes mange bademuligheter i nærheten - så det var bare å benytte seg av de!

I august så arrangerte Hollenderklubben i Sverige  läger - og der fikk vi også være med. Det var spennende å se så mange andre hollendere i arbeid, og mange hyggelige og kunnskapsrike mennesker fikk man omgås med. Lærte som vanlig massevis!

Værgudene var imidlertid ikke på vår side - så det er vel det våteste lägeret jeg har vært på noen sinne....Neste år skal jeg ha bedre regnklær med!

På høsten fikk jeg muligheten til å være observatør på kurs med Eva Bodfält, og det var også et helt supert kurs. Det er ekstra gøy med kurs når deltagerene er så kunnskapsrike og oppegående, for da har alle diskusjoner en tendens til å bli veldig inspirerende.

Eva er en instruktør som virkelig kan anbefales! Hvis jeg kjører meg fast en gang, og får problem som jeg ikke klarer å løse - ja så er hun en av de første jeg ville ringt! Tusen takk Nina Eide for at du lar meg få muligheten til å bli med på så flotte kurs!!!

På høsten var vi også en helgetur til Sølen, og fikk noen fine runderingstreninger der oppe. Massevis av treningstips, tanker og inspirasjon tok vi med oss hjem!

I slutten av august fikk vi muligheten til å være med på samlinger med ny figurant i C arbeid, og det ga mersmak. Dessverre blir det altfor lite trening til at jeg klarer å inbille meg at vi kommer til start innen IPO grenen, men man får ta med seg de treninger man får. Og, jeg lærer stadig nye ting innenfor sporten - og det er jo sunt!

På noen av C-arbeid treningene i høst så har Venke (Udda sin oppdretter)  og Inga-Lill  vært med, og for min del så er det super inspirerende! De er så utrolig kunnskapsrike, og er rause med treningstips og tilbakemeldinger,  og i tillegg er det utrolig morsomt å omgås med dem utenom treningene!  Hvis dere leser her jenter: tusen, tusen takk!!

I november kom Towa og Fredrik en tur for å stille på lydighetsstevne, og utstilling (Nordisk Vinner). Vi klarte selvsagt å smette inn litt trening i løpet av helgen, og som vanlig er de generøse og deler gjerne med seg av sin kunnskap. Jeg føler meg virkelig privligert som har slike venner -  som bare gir og gir. Det er bare å håpe at de aldri blir lei!! Tusen takk for en inspirerende helg!! 

Towa og Qaala ble forøvrig Norsk LydighetsChampion den helgen!  Hva kan man si? Jeg er full av respekt og beundring for den familien!!

I november fikk vi være med på en treningssamling hos Hauerseter Sporthundforening, og alle ekvipasjene vi møtte der imponerte!! Det i seg selv er faktisk veldig uvanlig, for jeg lar meg ikke så lett imponere!! 

Som krone på verket hadde vi  en helt fantastisk inspirerende figurant og hundetrener, Peder Z Christiansen den helgen. Hva kan jeg si? Jeg drømmer om å  klone ham..... og putte ham i lomma..... *ler* 

Takket være Peder så fikk vi i desember muligheten til å gå lydighetskurs for Mia Skogster, Verdensmester innen IPO....... Det var bare å la seg inspirere av den flotte damen! Dessuten er det utrolig spennende og interessant å høre hva slags treningsfilosofi, og teknikker hun bruker. For det er jo liten tvil om at de fungerer for henne!

Hemmligheten tror jeg rett og slett er at hun er en utrolig effektiv og strukturert hundetrener, at hun trener enormt mye. Men at mengden ikke ligger i antall timer, men i antall treningstilfeller!  Ja, så har ekvipasjen selvsagt talent, og en god psyke!

Ja, det var noen av høydepunktene i året som gikk..... Men, vi har jo mange hverdags-høydepunkter også! 

Det er mange som med jevne mellomrom er med på å gjøre treningene våre morsomme og inspirerende, men det er jo noen personer som får gjennomgå litt ekstra med mine tanker og ideer....  De som har fått "kjørt seg" mest dette året er nok: 

Elin med Aya,  Nina med Snuppa/Vesla,  Stine med BC-gutta,  Rosita med Marvin/Kaisa/Happy,   oppdretter Venke  og   BT som forsøker å få meg til å skjønne grunnprinsippene i C-arbeidet....  

Jeg er veldig veldig glad for at dere holder ut med meg! 

 * * * * * * * 

Teksten under skrev jeg i fjor på denne tiden..... og siden den fortsatt gjelder endrer jeg bare årstall, og limer den inn jeg...

Planer for 2011.....?

Jeg har selvsagt mange planer for neste år, og vi kommer nok til å stille til start både i lydighet, spor og rundering i løpet av året. Ja, og en utstilling blir det nok også.

Men, den aller viktigste planen er å fortsette å ha det gøy sammen med Udda! Og, så får vi rett og slett se hvor det ender! Å ha klare målsetninger i form av "grader" vi skal oppnå i løpet av året er ikke min greie. Det får ta den tiden det tar!

For meg er det egentlig veien mot målet som utgjør gleden i dette med konkurranser. At veien aldri tar slutt er jo også et poeng....   Men, for meg er det viktig at ikke øyeblikkene blir borte i jaget etter resultater!

Og,når jeg konkurrerer så konkurrerer jeg mot meg selv. Hvilke poeng jeg får av dommeren er selvsagt ikke uviktig, men det er heller ikke det viktigste. Det viktigste er hvordan hunden fungerer i forhold til det nivået jeg selv mener vi er på!  Og, i forhold til hvordan *jeg* vil øvelsen skal se ut!

Som dere skjønner så har jeg ikke noe "killer-konkurranse" instinkt - så jeg skal forsøke å øve opp det i løpet av dette året, eller de neste årene...  kanskje....  vi får se.....   Ikke så innmari viktig kjenner jeg......

I første omgang skal jeg øve meg til å beholde fokus, og konsentrere meg om mine arbeidsoppgaver på stevner. Det tar litt tid å omprogrammere gamle vaner og reaksjoner har jeg oppdaget. Særlig når ting ikke går som de skal, og man blir stresset.........- da kommer gamle vaner tilbake i full fart!

Så neste år på denne tiden blir det spennende å ta en oppsummering . 

Back on Track dekkenet er ikke doping i Sverige, så lenge du har en frisk hund!  

(Og, i Norge har det aldri vært klassifisert som doping.)

Siden det fortsatt hersker litt forvirring fortsatt angående Back on Track (BoT) dekkenet tenkte jeg at jeg skulle bidra til å minske forvirringen.  Håper det hvertfall ?? Jeg vil nemlig gjerne bruke mitt uten å bli anmeldt :).

For en tid tilbake så dummet dopingkomiteen i Sverige seg regelrett ut i forhold til dette dekkenet.  

Eller kanskje var det et PR stunt fra BoT?  De kanskje hadde en "innsider" i dopingkomiteen?    (uten at jeg har studert regnskapet deres så vil jeg anta at de har mangedoblet salget!)

Hva dopingkomiteen gjorde? Jo, de forbød dekkenet fordi selgeren i reklamen påstod at dekkenet hadde effekt på muskulatur, skader osv.  ( kortversjonen).

Hva som er forvirrende?

Jo, dopingkomiteen har forstått at de har dummet seg ut!

Så nå har man altså lov til å bruke dekkenet!  På en frisk hund vel å merke.

Men, er hunden syk så hindrer dyrevernsloven deg i å delta på prøver/konkurranser. (Det gjelder også Norge.)

Å ha spesifikke regler for de enkelte produkter må jo bli uholdbart. Tenk hvilken jungel det skulle bli?

Teksten fra SKK:

Angående den väst/det täcke för hund som marknadsförs under varumärket ”Back on Track”

Nationella Dopingkommissionen (NatDopK) vill komplettera tidigare information angående den väst/det täcke av material där keramiska partiklar ingår och som marknadsförs under varumärket Back on Track.

Back on Tracks väst/täcke kan utan restriktion användas på hund som är frisk.

Om västen/täcket däremot används i behandlingssyfte på en sjuk eller skadad hund gäller en karenstid om 7 dygn, innan deltagande vid utställning, prov eller tävling får ske.

NatDopKs beslut avseende karenstid grundar sig dels på Dopingreglementets kapitel 7.1 Otillåtna metoder, dels på att Djurskyddslagen föreskriver att djur som är sjukt eller har/visar smärta inte får belastas. Ett sådant djur får med andra ord inte delta på utställning, prov eller tävling. När det gäller träning kan inte lagen tolkas på annat sätt än att endast rehabiliteringsträning är tillåten.

Beträffande Nationellt Dopingreglemente för hund bör uppmärksammas att reglementet på ett flertal punkter skiljer sig från dopingreglementen på humansidan. Orsaken till detta är främst att en människa själv kan anses svara för sin behandling och medicinering, vilket av uppenbara skäl inte gäller för djur. Nationellt Dopingreglemente för hund har därför djurskyddsaspekten som den bärande principen.

Klokere?

Min erfaring med BoT dekkenet:

Jeg har ingen aning om dekkenet har den terapeutiske effekten som man påstår da jeg aldri har brukt det på skadet hund. Hvorfor? Jeg har så og si aldri hatt skadet hund.... Kanskje nettopp fordi jeg har brukt dekkenet?  

Jeg har anbefalt dekkenet til skadede hunder, men det har jo bare vært ett av mange tiltak.

Jeg har imidlertid brukt dekkenet i maaaange år (fra 2002?) og det er utmerket kvalitet.

Eneste er vel at passformen kunne vært bedre, men det er nok fordi jeg har et Obtrack dekken som jeg sammenligner med. Og det er kanskje litt urettferdig siden Obtrack har en ekstremt bra passform.

Hvem bør bruke dekkenet?

Skaderisken på hundene øker når muskulaturen er kald. Det vet vi alle.....-

Dette dekkenet varmer opp muskulaturen på et dypere plan enn et vanlig (varme)dekken pga de keramiske bitene (iflg reklamen). Dersom blodsirkulasjonen i den dypere muskulaturen blir bedre minsker skaderisken drastisk for din hund.

Dersom du alltid, uten unntak, varmer opp hunden din i flere minutter, med først skritt, så rolig trav, og så litt rask galopp er du jo rimelig trygg. Men, dersom det hender du slipper ut hunden din fra bilen, og lar den springe i full fart på jordet, innover skogsbilveien, eller i verste fall er vi litt sent ute til en IPO økt/ runderingsøkt/agilityøkt..........ja, da trenger du rett og slett dekkenet.  (Haha, skulle tro jeg er selger!!)

Og, har du en eksplosiv hund ville jeg definitivt investert i ett dekkenet! 

Faktisk ville jeg valgt sommerdekkenet - for da kan du bruke det i den årstiden som ikke er fult så kald. Og, i den kalde årstiden kan du bruke det under ett vanlig varmt dekken.

Hvor får du kjøpt dekkenet?

Prøv Mona, www.frisk-hund.no 

www.backontrack.com

Jeg er jammen priviligert som har en frisk, glad hund som gidder å leke med meg!!

Enda en start i kl. 3 resulterte i 270 poeng, og seier, til Udda og meg! 

Hun er sååå flink!!

Ja, bortsett fra på avstandskommanderingen, for den ble slett ikke utført slik *jeg* mente vi hadde avtalt...... ??    Men,  *jeg*  klarte å redde 5'eren.

I januar i år startet vi i kl.1, og nå har vi to opprykk til Eliten i lydighet med relativt god margin.

Kan vel ikke annet enn å være fornøyd med den innsatsen vår på den fronten!  

Fiiineste voven!  Vi skal nok klare å klemme inn noen timer til med moro neste år.

Vi har hatt besøk av Venke & Chipe og Inga-Lill & Caxa & Otto i noen dager. Elin & Aya var selvsagt også med!

Vi fikk  tid til både lydighet, ipo-spor, og avsluttet det hele med to økter med C arbeid med Bjørn Tore.

Det er så innmari gøy å se Hollendere av det kaliberet som var med her! Virkelig flotte hunder, med masse kapasitet!

IPO sporet er jo ikke noe Udda har trent mye. Men, de utenlandske ekspertene syntes visst det så greit ut - særlig hvis jeg husker på å bremse henne litt..... Eh-oi, jeg har liksom èn oppgave - og den glemmer jeg.....? Det er litt flaut...

Lydigheten? Tja - Udda og jeg er ikke arbeidsledige der.....- og jeg har fått mer info om RIK programmet som jeg ikke visste om... Merkelig program - for de er så innmari firkanta på hvordan det skal se ut og hva som er lov - men det står ikke noe sted. Man skal bare vite det liksom... 

Eksempel: Flat dekk gir trekk fordi hunden regnes som "trykket". For meg som bygger den flate dekken på frivillig adferd, ja så har jo selvsagt ikke den tanken streifet meg. Men, jeg ser jo absolutt at det kan være vanskelig å skille for dommeren å se om hunden har blitt "banket ned" i flat dekk, eller om den blir belønnet for det. Og, med de treningsmetodene som jeg *vet* blir brukt i inn- og utland innenfor RIK programmet  - ja, så burde jeg jo tenkt på det.

Udda & jeg er jo helt "grønne" når det kommer til C arbeid, så vi har langt igjen. Men, jeg synes at BT sine tanker om treningen er veldig bra. Han fokuserer mer på detaljer enn hva forrige figurant gjorde.

Jeg liker at han legger opp treningen så Udda skal forstå hva vi ønsker hun skal gjøre. Og at jeg også henger med på prosessen- eh, henger med delvis hvertfall.   

Når så folk jeg virkelig stoler på, og som har holdt på med RIK sporten lenge også sier at vi må ta godt vare på ham, ja da blir man ekstra glad.  

Unge Havrevingens Caxa biter fra seg

Havrevingens Caxa og BT danser 

Chipe vd wolfsclauw

Chipe vd Wolfsclauw - slippe? Nææi - ikke i  Chilewippen sine tanker.

Elin & Havrevingens Aya

Havrevingens Ambra har det gøy med BT

Denne krabaten har vært sammen med Udda og meg en uke. Han er såå søt! For de som lurer så er han en tricolor Tibetansk Spaniel. (de bruker være fawn)

Vel jenter! Jeg håper virkelig at vi kan ta en reprise på en sånn helg, for det var skikkelig lærerikt og inspirerende! 

For noen fantastiske hunder vi har!  

For de som begynner å skjønne at Hollender er et supert alternativ hvis man vil ha en hund å jobbe med!

Havrevingen har spennende valpeplaner til våren! Lurt å melde sin interesse allerede nå vil jeg tro! 
Jeg er jo litt partisk - men disse to kombinasjonene tror jeg kommer til å bli kanon!  Men, det forventes at de blir litt mer aktive enn man vil ha hvis man er ute etter en familiehunde/sofasliter/turhund....

1. Havrevingens Aya & Carlos van de Wolfsclauw (bror til Chipe)
2. Dunja (bor hos Bibbi nå & Havrevingens Aros

Mer info finnes på Havrevingen sin side - under aktuelt!

Ja, og flere bilder er lagt på den engelske siden min.... Må legge litt bilder der også, så utlendinger får noe å glede seg over. www.uddaz.webs.com  - trykk på recent photos.